Tanker, ord og gjerninger

En typisk dag på lesesalen...

2010-03-19T00:06:00.000+01:00

... e man flink å kommer for å les litt

... viktig å kom seg godt i orden, alt opp, se litt trivelig ut og at man e en flink student.

... På med øreproppa, no skal det leses effektivt! *kremt*

... les

... som etterfulges med å titt rundt i salen på alle andre som e her for å les og vurdera blant anna kor flink de e å les.

... skriv beskjeda, siste nytt, rableria og ting man bare ikke kan vent med å si på skriveblokka til sidemannen (når man e å les sammens med non)

... spis snoperier. Viktig å hold blodsukkeret jevnt og motivasjonen oppe, altså, det e viktig med sjokolade, nøtter, druer, kjeks, tyggis og läkerol og anna godt. Og ikke minst, iskaffe!

... titt litt ned i boka... og, skriv litt rableria og vedlikehold av blodsukker... Studer rommet.

... LUNSJ!! - minst en times tid, e jo så fliiink og må hold oppe motivasjonen.

... Gå meir eller mindre ufrivillig tilbake for å les. Bruk tid på å kom seg tilbake der man va. Lesinga ja..

... Viktig med ny tyggis evt. andre snoperia, studer rommet, og oppdater på nye tanka som har kommet etter lunsjen på blokka.

... Og les litt ja...

... Blodsukker!

... Svar på alle ubesvarte meldinga, og send melding til de man har tenkt man skulle - evt. finn non å skriv meld til..

... les..

... LEI, facebook på mobilen, genialt! Funkake å ikke ha med pc, samfunnsoppdatering e viktig.

... rableriaaa..

... en tanke streifa forbi "åj da, no bynn det å bli tomt her..!"

... Les litt i panikk...

... Studiepartner(a) stikk.. Åj da..

... Blodsukkeret!

... les litt til, også si seg vel fornøyd rundt 18-19 tida, kom jo tross alt 10.30. Minus all distrasjon blir jo det heile.. 4-5 tima med lesing! Til å bli stolt av.. eh..

Et skikkelig referat fra en typisk dag på lesesalen. Punktan foregår jo egentlig enda hyppigere, men spara dåkk for det. Og, det hjelp ikke å reis å les aleina, det har eg sjekka mange ganga. En blir alltid like distrahert, finns alltid no anna å bruk tida si på en å ha auan ned i boka. :P

2010-01-31T15:28:00.000+01:00

Den utrolige gode og den aller beste mamman min

Utrolige 10 år har gått siden livet mitt ble snudd på hodet. Det har vært veldig tøft, og savnet e fremdeles så uendelig stort at det ikke fins ord..

Jul og hjemmekos

2009-12-26T02:52:00.000+01:00

Da va jula på plass! Og har til no vært upåklagelig. Og skråtten (kroppen) e på god tur til å grofast i sofan, så vel som handa i godterskåla. Eg har rett og slett nesten bare vært her heime, og syns egentlig at det e ganske deilig siden eg e her så sjeldent, og så kort. Jula i Bodø e snart over, og nesen venda sørover mot Lillehammer på Explore, og høyst mulig en snartur innom Hemsedal på hjemveien. Kos! :) Men bare om samvittigheten gir lov, og den bynn å spøk litt. Har nemlig mappelevering første skoleuke og en IELTS-test som skal tas, altså en engelsktest. Mine engelskkunnskapa skal settes på prøve og forhåpentligvis gjør slik at eg kommer meg til Australia til høsten! For å si det sånn, det ligg en del i den prøven, og eg har såfremt ikke forberedt meg på den utenom å lest ei jentebok på engelsk. Det lova dårlig. Og oppgavan e enda ikke ferdig.. Æsj, men tross detta, så ønska eg så inderlig lang juleferie og vurdera å stikk til Hemsedal alikavel. Å gjør skolearbeid i juleferien e oppskrytt! Eg får i allefall ikke til... (Som også resultera i at eg ligg laaaangt etter skjema)

Men detta har likevel ikke satt stopper for julekosen. Eg har kost meg masse! Og atter en jul, snudd døgnet. Eg skjønn ikke ka som feila meg, men eg må ha særiøse tvangstanka om å ikke legg meg..

Juleaften ble holdt i år som i fjor, hos Thomas og Mariann. Den tradisjonelle juleribba blei skifta ut på grunn av uenighet om den beste julaftenmiddagen blant vertskapet. Mariann ikke lika ribbe (og e vant med pinnekjøtt) og Thomas ikke lika pinnekjøtt (og e vant med ribbe), så i år møttes de på halvveien å landa på KALKUN. En uvant tanke, men det va absolutt en helt nyyydelig middag! Og med så mye deilig tilbehør at både pinnekjøttet og ribba kan gå å gjøm seg! Det ser ut som om at detta kommet til å bli den nye tradisjonen, og eg ønska den på det varmeste velkommen til neste år også. :)

Søskenkjærlighet.

En kan jo lur på kem det eg har lært å skjær grimasa fra i barndommen..

(og dette e jo egentlig ingenting)

Sander gleeeda seg til julegavan

Årets familiebilde

Og i år har vi fått en liten nykommer i familien Lind-Solstad/Hernes. Lille Daniel på 10 måneda, en skikkelig stor sjarmør. Og eg e stolt tante og fadder. :D

Min største kjærligheeet. En skikkelig hjerteknuser.

Og apropo hjerteknuser. Felix har blitt syk, og det knusa meg rett og slett. Han har fått epilepsi og det e noe større, men uvisst som ligg bak.. Han har hatt en del epilepsianfall, og det ser ikke bra ut i langtidsperspektiv. Stakar.... Og no natt til lille julaften hadde han et til anfall, og det va første gangen eg opplevde det med han. Det va skikkelig skikkelig guffent, og langt i fra no ønskelig syn! Han e 10 år no, men eg syns fremdeles at han e "for ung" til at vi må gi slipp på han.. Og det e noe eg absolutt ikke e klar for. Så etter å ha hørt en del om dette fra pappa i høst, så har det vært deilig å få vært mye sammens med han no mens eg har vært heime.

Aleina og forlatt.

2009-10-26T20:12:00.000+01:00

Sprita litt opp med et bilde

Æsj, da har klasseskillan på skola trett ordentlig i kraft. A- og B-klassen e ute i praksis mens C-klassen får klar seg fint med forelesning og studiedaga frem til jul. Løkki meg går i C-klassen, mens resten av vennegjengen min går i B. Dette eg nåkka eg har gått å småsyta over i heile høst, men trøsta meg med at eg hadde de frem til slutten av oktober. Og i dag va dagen de gikk ut, og eg på forelesning. Makan, har ikke følt meg så vennelaus si første skoledag. Å sitt aleina på i et klasserom på forelesning skal eg grei, men lunsjen, åh. Det e ikke like gøy. Syns liksom alltid synd på de som må sitt aleina i lunsjen, og no e eg plutselig i den situasjonen. Har blitt oppfordra til å dra på vennejakt, og burde vel gjør det. Men greia e, at eg trives så godt med de vennan eg har - og vil egentlig bare ha dem..

Eg må bare påpek kor uheldig eg e. ALLE eg heng med og kjenn godt, det vil si 10 stk, går i B-klassen!! Ka i gokk e oddsen for det? Eg e så heldig og kjenn éi, men ho vakke på skola i dag, når eg trengte ho mest. Eg e liksom vant til å alltid ha non der. Om ikke alle e der samtidig, så e det i allefall alltid non som stilla opp. Og der har eg vært veldig heldig, for det har vært så greit å enkelt å dra på skola da. Eg tilhøra ei minigruppe no, så eg overleva, og folk e jokke slem på studiet. Men det e fremdeles så innmari stusselig...

Og når avtala i tillegg ikke blir holdt, på sånne litt "tyngre" daga og man venta og venta og venta (og fremdeles venta), så gjør det litt med humøret kjenn eg.. Men det gir en også litt tid til å prøv å ta seg sammen, og tid til å fornøyd frustrasjonen/skuffelsen. Så det blir hyggelig når "avtalen" endelig kommer. Sjøl om eg kjenn at det e litt vanskelig no, så gidd eg ikke å ødelegg kvelden med å vær lei og utrivelig - på en måte, fant ikke ordet.

Oh, godt med en liten utblåsning. :P

Blogg og orkidedilla

2009-10-20T23:51:00.000+02:00

Ææsj, no blog to daay!
Det har virkelig stillestått seg for meg når det kommer til blogging, men jeg må si, det er såå kjedelig når ikke andre blogger eller at det er lenge siden sist. :(
Å lese andres blogg er min lille sikre gulerot i det store internetthavet, og når jeg blir såå lei at jeg ikke gidder å lese mer og trenger en pause. Så, da kom jeg til kort. Jeg må vel skrive sjøl da. Bare for å få med seg litt blogg.
Problemet mitt er, som sikkert er veldig spesielt, at jeg aldri har no fornuftig og interessant å skrive om. Det blir bare masse svada. Og etter som tida og, og masse ting plutselig skjer, så har jeg nesten for mye å kunne fortelle om. Sååå, det jeg skulle fram til at var spesielt, var at jeg pleier og "skrive" bloggene mine i hodet i stedet. Jeg gjør det faktisk ganske ofte. Finner et tema, og tenker masse tanker rundt det og hva jeg eventuelt kunne fortalt videre. Og så er jeg ferdig med det, og ser dermed ikke no vits i å blogge. :P Rart formulert men..

Men en liten kort oppdatering må til.

Eg har kjøpt sofa i høst! Den desidert beste sofan til den snertne summen av 5000,- Resultatet blei ei skikkelig hjemmekoselig stue som vi alle i "huset" e fornøyd med. :P
Eg har fått meg ny mobil, etter 3 år si sist! Og makan til fjortis da. Eg eeelska og brif! :P Og den e snerten nok for meg, med touch-skjerm, "abc-tastatur" og guitar hero ETC.!
Eg har bytta pult, som e sikkert en kvadratmeter mindre enn den forrige. Søtere og mer nøytral. Og fått ordna på litt tilbehør. Resultatet e; eg stortrives! Og til og med leselysten har meldt seg! Utrulig!

Haha.. Ser at eg har lagt om til dialekt, men gidd å gjør no med det :P

Eg har vekka en orkide til live i høst! Han e seig, og eg må jo nesten tru at eg har ekstremt grønne fingra når det virkelig gjeld. - Det starta nemlig etter jula i fjor. Den nydelige trekvista orkideen min hadde sett sine dager med blomster på. ALLE (utenom en, som datt av neste dag) hadde døtte av. Et skikkelig trist syn, eg elska jo den. Men eg va sikker på at eg sku få han tel liv og at den skulle blomster igjen. Så fra nyår til vår/begynnelse av sommer tok eg godt vare på den. Men et nytt problem. Sommerferie. I heile to måneda. DET kunne jo ikke gå bra, men ka sku eg gjør. Så eg fant ut at eg fikk sett han igjen i Oslo, kor eg trudde at den skulle dø. Da eg kom heim etter sommerferien va det ikke et pent syn. Den ene stilken va heilt innskrompa og gul og de to andre hadde det fælt. Og "rotbladene" va gule. Men nåkka i meg sa, ikke kast den. Prøv! Så eg klippa stilken til der det ikke va gult lenger og fjerna gule blada og begynte å vann den regelmessig. Men det skal også sies, eg elska orkidea, så en trist orkide av non stilka ekke godt nok for meg. Så eg dro opp på plantasjen den nærmaste dagen for å kjøp meg en ny orkide. Valget om den fineste med best potensial vart så vanskelig, så eg kom likså godt hjem med to. (en shoppingfelle/lidelse eg har, uten og gå nærmere inn på den.) Men det eg skal fram til e. Det utrulige har skjedd! Der eg kappa av stilken, fortsetta en "ny" stilk å voks og det har kommet opp en helt ny stilk!! Så eg har en firestilka orkide! Slå den du! Og ellers på blomsten, så har det kommet nye anlegg til knoppa. Mot jul e den på god vei til å blomster trur eg. Men da e det et nytt problem. Juleferie.

Den stakkars orkideen min, men på bedringensvei.

Men eg trur at eg skal en snartur innom her i jula, hvis eg drar på Explore. Så kanskje det går. Ellers så har eg faktisk vurdert omplassering til venna hvis ikke. No har eg jo 3 orkidea og pass på. (Pluss en palme, men den ekke så viktig.)

Hjerterekka mi. <3>

Så, da veit dåkk om min orkide"hobby"! :P
Og den siste oppdateringen (begrensa meg no pga. forrige punkt.)
EG SKAL ENDELIG TIL TRONDHEIM! 28 okt. til 1. november, en god langhelg. Eg gleda meg!! Blir godt å se litt Høgtunfolk igjen, og bo hos kjære vakre Emilie :D Wiii!

I'm bææ'æck!

2009-05-04T12:20:00.000+02:00

Nå nærmer eksamen seg, og joda, da søker Kamilla tilbake til blogglivet! Hva annet er ikke mer fornuftig og skrive et blogginnlegg istedet for å lese til eksamener?? Jeg bare spør liksom.
Ellers tok jeg og Anne på oss rollen som fjortiser i går kveld og hadde det temmelig morsomt med oss selv. Og etter oppfording fra Anne "Duu, detta må vi nesten legge ut på nettet! :D" Så har jeg fulgt det. For jeg må jo innrømme at jeg synes at det er gøy. Og det aller beste er å ta stygge grimasbilder! :D Og her er bare et liiite utplukk av all knipsinga.

Vi prøver å sjarmere, veeel, vi vet jo hvordan det funker.. ;)

K. "Skarru ha juling, eller?!"

Anne piller seg i nesa, ææsj..

Liten oppdatering :)

2009-01-14T01:47:00.000+01:00

Wæo, nå er det en stund siden sist jeg skrev. Jeg synes at det begynner å bli litt tiltak å skrive for det hoper seg opp så mye som kunne vært sagt, men så blir det for mye til at det er vits i å skrive. Så jeg lister heller opp det som har skjedd siden sist. Kort og konsist, som er det nye mottoet på skolebenken. (som for øvrig er svært vanskelig å forholde seg til!)

* Julaften. En koselig feiring med familien og fine gaver.
* Romjulen ble brukt til å snu døgnet. Både opp og ned, på kryss og tvers. Til sengs mellom 5.00-9.00 opp til frokost/lusj/middag mellom 12.00-16.00.
* Det var bekmørk sånn ca hele tiden = jeg ble juledeprimert, som jeg alltid blir. Altså en stor faktor til at jeg snur døgnet. Det har ingenting å si når jeg står opp eller legger meg. Det er mørkt uansett. Eneste forskjellen er at de fleste sover og det er stille og rolig i "huset".
* Jeg gikk en del lange turer med Felix. Godt å gå alene, men sammens med noen. Det er faktsk triveligere å gå i Bodø by enn i Oslo. Mindre folk, mindre trafikk og mer åpent rundt en.
* Jeg kjedet meg. Store deler av ferien gikk til å kjede seg.
* Facebook var død. Det var også bloggene. Det virket som om alle gikk i internettdvale og jeg var den eneste som satt på internett. Tanken om at jeg var litt tragisk slo meg, men har hørt at andre har hatt det slik, så den lar jeg passere.
* Jeg har sikkert spilt pantespillet på pant.no 500 ganger. Ikke kødd. En blir hekta, itillegg hadde jeg ikke noe bedre å foreta meg når vi var 4 stk på en tv. Ikke alltid at man gidder å se på det de andre ser på.
* Har til en forandring vært en god del med pappa og Vibeke, inkludert Katrine som jeg var med 24/7 da vi delte et rom på ca 6-7 kvm og lå 20 cm fra hverandre gjennom hele julen. Ble litt familiebesøk i tillegg og herjing med Sander, tantebarn.
* Jeg ble mester i gang-fotball. Altså, jeg har fremdeles sjansen til å bli proff. Nææt. Men det var til en forandring at jeg ledet. Også fremfor en 5-åring! Fantastisk!
* Nyttårsaften ble feiret med måte. God middag med Katrine og flere. Vi så "No contry for Old men", det skal ikke gjentas! Forferdelig film, skummel var den og. Raketter. Og en tur innom en venninne av ei venninne som hadde fest, så avsluttet vi med Big One til nattmat hjemme hos venninnen min.
* Tid for å vende tilbake til Oslo. Jeg og Katrine skulle ta hvert vårt fly til Oslo med 25 min forskjell. Katrine sitt fly ble forsinket og jeg måtte hjelpe henne med bagasjen som jeg skulle ta med hjem. Det resulterte i at jeg måtte vente på Gardermoen i 2 timer før hun kom. Det var kjipt det, og ikke minst forferdelig kjedelig!
* Tilbake i Oslo, nytt semester, og ikke minst, sette i gang alle skippertakene (som for øvrig ikke har blitt gjort, ennå.)
* Torsdag som var gikk jeg i fakkeltog med Anne og Åse for fred i Gaza. Det var et kjempe flott tog, med utrooolig mange oppmøtte! Likevel var det noen som ikke klarte å la det gå rolig for seg på en sådan dag, og det ble pøbling på høyt nivå nede i sentrum. Brannbomber, påtenning av søppelkasser og containere, vindusknusing, folk ble nedslått, politimenn skadet og skyer av tåregass. Det var liv! Og ikke i positiv forstand. Ikke vet jeg hva de mente det skulle være godt for heller. Hva slags budskap var det de prøvde å sende? Itillegg var det bare unge gutter som "demonstrerte". Når man ser bilder fra hendelsen skulle man ikke tro at det var i fra Oslo. Jeg blir både sint, irritert og frustrert over at folk kan oppføre seg slik!
* Kom så vidt i gang med studiene før turen gikk til Høgtun på fjorårstreff. En innmari kjekk helg. Deilig å se så mange folk igjen, mimre om "-det beste året" (Høgtuns motto), være "hjemme" og bare henge rundt, finne på ting og slappe av på Høgtun, akkurat sånn som vi gjorde før.
* Nå er jeg tilbake for fullt. Har hatt to interessante forelesninger om psykologi, og skal starte på et travelt gruppearbeid. Var på KRIK-messe i dag, så nå er det også i gang. KRIK-trening i morgen, og jeg gleder meg allerede. Har savnet det i løpet av ferien. Å være aktiv sammens med andre er bedre enn å springe på tredemølla på treningssenteret alene, for det er jo bare utroolig kjedelig.
* I dag var jeg forresten og meldte meg opp som blodgiver. Det tok innmari lang tid. Damen i resepsjonen sa at det ville ta ca en halvtime, jeg var der to. Først måtte jeg vente leeenge. Så måtte jeg gå igjennom en del spørsmål og måle blodtrykk og puls. Det slet veldig med å finne blodtrykket mitt og det måtte to sykepleiere til for å bli enig om hva det var. De målte 4-5 ganger og resultatet ble 100/60, lavt, men akkurat på grensen til at jeg fikk lov til å bli giver. Så skulle hun måle pulsen min og jeg fikk 54, kan ikke huske å ha hatt så lav puls. For vi har målt både puls og blodtrykk på skolen og da fikk jeg noen og 60 (ikke akkurat lavt) og ca 120/80-110/70, det kom litt ann på når jeg hadde spist og om det var lenge siden jeg hadde stått opp. I tillegg sa hun at jeg hadde uregelmessig puls og måtte tilkalle lege for å dobbeltsjekke. Det førte til mer ventetid. Legen kom og lyttet på hjerte mitt og sa at jeg burde komme meg til lege og ta EKG, og jeg får ikke lov til å gi blod før jeg har gjort det. Ettersom at ting ikke føltes som det skulle og målingene unormale, har jeg hatt en utrolig nervepirrende dag med hjertebank, kvalme, dårlig magefølelse og ikke minst klamhet. Jeg føler meg psykisk nedbrutt og kjenner at hjerte mitt slår uregelmessing så og si hele tiden, og det gjør i allefall ikke saken bedre! Under KRIK-messa klarte jeg ikke å holde meg i ro - under hele talen fiklet jeg med hendene, telte pulsen og var bekymret/nervøs. I tillegg blir jeg rammet av store humørsvinginger. Glad som bare det i det ene øyeblikket, nesten litt over normalt, og nervøs, frustrert og bekymret i det andre.. Akkurat nå har jeg vondt i magen av bekymringer, anspent i kjeven, skjelver på hendene og kjenner at det ikke er som det skal i brystet.. Ææh! Jeg skal til legen i morgen for å si det sånn!! Jeg er faktisk litt redd.. :S

Åja, jeg har jo da ikke tatt noen bilder i julen, så det ble nok litt kjedelig å lese så mye uten pause.. Skulle ta bilder på Høgtun, men da jeg tok med kameraet var det tomt for strøm, når jeg kom hjem igjen så jeg at jeg hadde batterier i toalettveska mi. Typisk!

Nytt heim, familiebilde og kos

2008-12-22T01:46:00.000+01:00

Årets familiejulebilde :D

Årets julestemning er på topp! Med tanke på fjorårets drømmeadvent, trodde jeg at det skulle en del til for å få riktig julestemning. Hadde nemlig bynt å godta at julestemning tilhørte barna, som resten av julen - som andre påstår. Ikke meg! Å det hele toppet seg med at snøen lavet ned i går. I stoore mengder! I tillegg er det kaldt ute, og det ser ut som at snøen klarer å holde seg til julaften. Når det gjelder juleværet, skal jeg ikke forlange mer en akkurat det. Nå er det PERFEKT! :D

Onsdag var dagen jeg kom hjem. Til et nytt hjem. Siden jeg var hjemme sist (i mai!) så har Pappa og Vibeke flyttet fra huset i Rønvikveien til en leilighet. Jeg var litt småbekymra for å ikke skulle feire julen "hjemme", men det er som de sier, der er ikke huset som er hjemmet - det er familien. Og jeg føler meg riktig så hjemme her, og all tvil er borte. Nå er jeg også kjent for å føle meg hjemme ganske fort og da, men det var ikke poenget. :P

Som tradisjonen sier, kan vi ikke gå en jul i møte uten å ta julebilde. Så på lørdag møttes hele familien her hjemme i leiligheta for så klistre på colgatesmilet og vise hvor mye vi har vokst å forandret oss i løpet av året til de som er så heldig å får julekort fra familien Hernes/Lind-Solstad. Det er en ganske koselig tradisjon. Med på bildet er (f.v.) Lasse og Lisbeth med hundene Bella og Ariel, et lite glimt av meg, Katrine, Thomas og Mariann + Sander, Pappa og Vibeke og min søte, skjønne bissevovven min Felix. (Jeg har et ganske barnslig forhold til hunden min, ja :P)

Ellers har tiden gått i slapp julegavehandel. Ikke mange julegavene igjen nå, heldigvis. Slasking, familiekos og henging med Julie før hun stikker fra meg til fordel for varmere strøk. Misunnelig, ja, men det er likså godt å være her hjemme i Bodø med familien ;) (prøver jeg å overbesvise meg selv om)

Til sammenlikning: Fjoråretsjulebilde (u/Lisbeth)

Carolas julekonsert, julebakst og julestemning

2008-12-15T22:50:00.000+01:00

Fredag var dagen hvor vi skulle på Carolas julekonsert! Vi hadde gledet oss veldig, og gjett om vi var spente! Jeg hadde lagt all min lit på at denne konserten skulle gjøre susen for julestemninga. Det kan jo ikke slå feil, sammens med Sissel Kyrkjebø så er Carola svaret på ekte god julesang og julestemning! Jeg måtte bare ta en tur på KRIK-trening først :P I det jeg stresset meg ned til Cafe Sara hvor jeg skulle møte de andre, klarte jeg selvfølgelig å kaste meg på feil trikk! Som om ikke det har skjedd før.. Denne gangen var det i "rett" retning, men dog feil for trikken svingte over i feil gate, og et godt stykke. Etter å ha sett på trikkekartet fant jeg ut at jeg bare skulle gå rett over veien, så skulle jeg komme frem. Men den gang ei. Der låg nemlig bussterminalen, og den er temmelig svær. Så jeg måtte gå i en stor sirkel rundt. Som om det var det jeg gjorde. Jeg havnet midt på grønland en fredagskveld. Gjett om jeg var redd da, og ikke hadde jeg vært der før heller. Jeg kom meg omsider helskinnet frem, og temmelig lettet. Og veldig glad for at jeg ikke bor i nærheten av grønland!
Billettene ble delt ut og vi skulle sitte på rad 1 venstre benk. Supert, tenkte jeg! Det viste seg at det ikke var så supre billetter alikevel. Vi måtte nemlig sitte på benken som er langs veggen, og det var svære søyler i veien. Vi tok det med latter, men var litt skuffet innerst inne ja.
Konserten var bare heeelt fantastisk bra! Og som vi var gira! Julestemninga var der, og tårer falt. Særlig etter Carolas sang til moren "Alt kommer bli bra, mamma". Hele sangen bidro i et svært orkester av snufsing og snyting. Det ble nesten litt komisk. :P
Lørdag skulle benyttes til julegavehandlig. Særlig. Rart det der, at når man skal være gavmilde, så får man en trang til å være gavmild mot seg selv. Eller bare helt selvsentrert. :P Det gikk fra julegavetitting til klesprøving, kafebesøk og å spise ute. Ingen julegaver ble kjøpt, men en forsinket farsdagsgave. Ikke verst bare det, eller..? (Dagen i dag har også godt til julegavehandling. 3 julegaver er kjøpt, og et par nye sko til meg! Og ikke minst, flere timers leiting etter en fin kjole som jeg syns litt mer spennende enn å kjøpe julegaver. :P )

Det er ikke vår julebakst, men en fin demonstrasjon på hva vi laget. (ikke den i midten)

Så gjør vi så når vi kaker skal bake, kaker skal smake, kaker skal bake! ... Tidlig en søndags-formiddag.
Søndag møtes vi for julebakst! 7 slag sto på menyen. Kokosmakroner, pepperkaker, brune pinner, trøfler, sjokoladepeanøttkuler, kokosboller og fløtekarameller. 5 ivrige husmorsemner var klare for dyst. Innsatsen var stor, og julemusikken sto på full guffe. Det var stemning det! Det ble bakt slag i slag, og jah.. Ikke alle resultater var like brae. Først ble det laget fløtekarameller - jeg kan ikke uttrykke meg om hvordan de skal være siden jeg ikke kan å lage de eller har smakt så mange hjemmelagde karameller - så resultatet var bra, i følge meg og oss. Men så begynte det for virkelig, kokosmakronene ble litt vel godt stekt, de brune pinnene ble også litt vel godt stekt (de skal være brune, og brune ble de for å si det slik!). Pepperkakene ble svidde og helt inntørket, nesten hele 3 brett - men en god del ble spisende. Trøflene tok i allefall 2 timer å lage før resultatet ble som det skulle (i den grad vi var i stand til å få de til å bli, ingen hadde laget det før). Vi slet med sjokoladepeanøttkulene. De ville ikke formes som de skulle og ble altfor tørre - endte med at de ble steinharde og måtte spises med jekslene, men dog gode. Så var det mitt prosjekt (og delvis Birgits), kokosboller. Det ble vel rett og slett definisjonen på fiasko. Aldri har jeg laget kokosboller og ikke visste jeg hvordan. Dagen før hadde vi funnet en oppskrift, men når jeg skulle lage de fant jeg den ikke igjen utenom ingrediensene. Så Birgit søkte opp en ny, og jeg skulle gå ut i fra den, bare med de ingrediensene jeg hadde. Med godt mot trodde vi at det kom til å fungere, godtroende som vi var.
I den oppskriften sto det at vann og sukker skulle koke i 10 minutter. I mine ingredienser skulle det ikke være vann - så jeg tok delfiafettet (som det som falt meg logisk) og sukkeret, og skulle smelte dette. Og skulle stivpiske 4 eggehviter. Ved 4. klekking av egg klarte jeg å miste eggeplommen neddi og måtte fiske ut det jeg greide av plommen. Resultatet ble at eggehvitene IKKE ble stive, og delfiafettet skulle brukes til sjokoladen rundt kokosbollene. Alle mente at det var bare å gi opp, det ble ikke kokosboller. Men jeg hadde godt mot, så dette skulle jeg klare! Gelatinen var myknet opp allerede og sto på platen for oppløsning, så jeg satte min lit i at gelatinen ville gjøre susen. Det ville jo ikke skade å forsøke.. Det gikk omsider.. eller.. kokosbollemassen begynte å bli stiv - etter en god stund. Men noen hadde robbet sjokoladen min, så det ble ikke noe sjokolade til å ha rundt bollene. Jeg smakte på de. De var laaangt i fra gode og sukkeret knaste, og jeg ble rett og slett kvalm. (kan også skyldes mye deigsmaking tidligere) Det endte med at jeg måtte innse fakta, kokosbollene var totalt mislykket. Og jeg var flau over resultatet.
Det hele toppet seg vel når vi fant ut av vi måtte ha prikken over i'en og lage grøt. Elianne sto for den delen. Med for lite melk ble denne grøten den mest kompakte grøten jeg noensinne hadde smakt. Og det gjelder også den overkokte grøten som vi fikk på Høgtun til tider. Kornene hadde heller ikke blitt helt myke, og det kunne minne om ris med tykk melkesaus. Med kanel, sukker og smør, så ble det spisende. Men det skulle ikke mange skjeene til før vi alle var stappmette!

De viste seg slik at ingen av oss var ferdigrustede husmorsemner, i allefall i julekakebakst, og vi ble rett og slett helt utmattet etter en 6-timers lang bakedag uten stopp. Som Birgit klarte å s si "en blir sliten av å være hustru", eller var det kanskje husmor hun mente.. Men vi tar det med godt humør og i god tro om at om noen år, så sitter det litt bedre inne. Det kan jo ikke akkurat bli verre!

Og julestemninga, det er ingenting annet enn å si at den har meldt sin ankomst! :D

Underfulle tanker, masse ord og noen gjerninger.

2008-12-11T00:25:00.000+01:00

Eg har sett reklame for TopModel USA, kor de ska gi kritikk til deltageran om utseende demmes. Eg bemerka med en, eller egentlig to.. Smocht face og trasvesty (anake kordan det skrives). Altså ho ene fikk hør at hele ansikte hennes va most mot midten (nese, munn, øya - alt i ei klynge i midten) og at ho andre såg ut som en trasvesitt. Hardt! Det fikk meg, som sikkert mange andre til å se litt eksta etter neste gang de såg seg i speilet. Og ordet smocht festa seg hos meg. Det eg da ser i speile e et smocht ansikt. Alt i midten! Liten munn, stor nese og inngrodde øya. Som sagt, alt i midten. Og de sir at man ikke påvirkes a media? Bullshit!
Men samtidig, ska nokke alt vær i midten da? Det hadde no vært litt rart hvis et aue hadde stått ut midt i panna, nesa på haka og munnen på snei. Utseende, et følsomt tema, rett og slett fordi alle e så forskjellig, men samsamtidig nok så lik.
Eg kan lev med mitt smoche face (for eg har jo egentlig lagt litt merke til det før), men å få kritikk. Det eg vil fram til e at media og program som TopModel får en til å spinn videre på sånne tanka og man bynn å leit etter feil, og leita man godt nok, så finn man alltids no som ikke e perfekt. Eg følg med på TopModel, tragisk eller ikke tragisk - det har en utrulig underholdningsverdi i mine aua i stedet for skolearbeid.
Eg veit rett og slett ikke ka eg ville fram til, for eg fikk det ikke fram. jaja.. sånn e det no med mine tanka, en blir ikke alltid like klok på dem. ;)

Underfulle tanka - check!
Masse ord - check!

Gjerninga ja.. Ka e det eg har gjort i det siste? Tida flyr, det sir eg heile tida, men den gjør det! Om bare ei uke reis eg heim, utrulig nok, og til da det e mye som ska gjøres!
Si sist har eg vært på juleforestilling med tante og onkel i filadelfia, og det va kjempe koselig! Eg har gått flerfoldige mil, har vel ikke gått så mye før i Oslo som den siste uka. En tur kvær dag, og oppi timen/-an kvær dag. På mandag gikk eg og Anne 3 tima! Føltes som Oslo rundt, og i mine aua va det ikke langt unna! Ellers så skyldes det også at eg ikke kjøpte meg månedskort da eg burde, og har fønne ut at ka eg enn gjør, så blir det ulønnsomt. Derfor resulteres det i mye gåing, og penga spart. (og, uuups, litt sniking på buss, trikk og bane - mi unnskyldning, eg e blakk! Nesten.. ) Ellers har eg levd livets late daga med å søv til ho e 12-13, og legg meg i 2-3-4-5-tida. Og att på til får gjort litt studiearbeid i tillegg, utrulig! Kor strukturen e? Hvertfall ikke her! Men man kanke si at eg ikke e produktiv! Eg har nemlig skreve, til no, nesten ferdig en oppgave på snart 900 ord i dag. Har bare avslutninga igjen og litt finpuss, og så e den klar til respons. I tillegg til den, så har eg også så å si sørga for at 5 oppgava e ferdigskrevet denne uka. Og straks kan eg ta juleferie, ikke verst!
Ellers skjer det ikke stort spennanes i Kamillas verden. Va på KRIKmesse i går, og KRIK-trening i dag. Skoledag i mårra - med evt. ipod-kjøp :D, og siste KRIK(igjen!)-trening og JULEKONSERT MED CAROLA på fredag! Eg skakke klag ;D

masse ord, igjen - check!
non gjerninga - check!

Non som har forstått ka eg meina med bloggnavnet no? ;P

Oppgaveskrivning.. blæh!

2008-12-08T00:41:00.000+01:00

Nå har det seg slik at jeg har 5 oppgaver igjen å skrive ferdig før 19 desember. Jeg sliter litt.. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal formulere meg!
Jeg har en oppgave hvor jeg skal skrive om en muntlig medstudentrespons jeg gav, og har fått beskjed om å knytte den opp mot noe litteratur for å styrke vurderingskriteriet. Vise konstruktiv kritisk analystisk tilnærming. HJELP!! Det er rett og slett for mange kompliserte ord i en setning!
En annen oppgave handler om å skrive et refleksjonsnotat om hvordan det var å få medstudentrespons på oppgaven. Jeg fikk her beskjed om at det ikke bare gjaldt følelser, men at jeg skal knytte det opp mot noe mer enn meg selv. Hva da?? Jeg skal vise faglig refleksjon, og knytte denne også opp mot noe litteratur.
Problemet mitt her er at det er ingen andre på studiet mitt som har skrevet noe om litteratur i oppgavene, og det er ikke oppgitt noe pensum. Så hvordan i alle dager skal jeg klare å finne noe litteratur om akkurat dette? Og hvorfor er det bare meg som får beskjed av veilederen min at jeg må skrive om noe litteratur?

Så da, mine utrolige ivre lesere (har ikke akkurat sett noe til de), spør jeg. Hvordan synes dere at det føles å få tilbakemelding/respons fra en annen medstudent på en oppgave som du har skrevet?

Jeg trenger sååårt noen tips om hva jeg muligens kunne ha følt.. Hva som helst!!
Fikk liksom ikke akkurat store responsen: alt er kjempe bra, kunne ikke gjort det bedre selv.
Takk, men akkurat det hjalp ikke meg å skrive 300 ord om at oppgaven var kjempe bra. Vet 300 ord er lite, men det er søren meg mye når man bare har 2-3 setninger i tilbakemeldingen å gå ut i fra. Er ikke så mye man rekker å føle.. Jeg hadde forventa litt mer, kanskje litt skuffelse og så litt positivitet i slutten hvor medstudenten skulle ha prøvd å henta seg inn etter en del kritikk.. Men neida..! Hvordan skal jeg da egentlig klare å vise faglig refleksjon over det som ble sagt?
Samtidig burde jeg jo ikke klage. Men det må da finnes ett eller annet å påpeke som jeg kan forbedre!

Utfordring

2008-12-06T21:40:00.000+01:00

Da kom turen hvor også jeg ble utfordret til å si 10 ting om meg selv. Så da er det bare å ramse opp.

1. Jeg er et nattmenneske uten like. Jeg snur døgnet så fort jeg får mulighet. Jeg er helst oppe til laangt på natt, nesten morgen, og står opp sent på dagen. Jeg syns det er litt stusselig at Anne og Katrine går å legger seg i 23-tiden, og jeg legger meg skjeldent får i 02-tiden, men jeg finner alltids på ett eller annet å gjøre. Så skal det sies at jeg elsker å sove.
2. Jeg er en tv-slave uten like. Står det mellom lekse og tv, er valget lett! Jeg har vokst opp med kabeltv, så er vel ikke annet å forvente. Men tas tven i fra meg, så lider jeg ikke!
3. Året på Høgtun var -det beste året, som slagordet til Høgtun sier. Et minnefullt, innholdsrikt og utfordrende år, sammens med masse supre folk! <3
4. Jeg har et treningsabonnement på Centrum/Domus Atlethica til 1700 kr, jeg har vært på trening 5 ganger... DET ble dyr trening det! (går på KRIK istedet ;)
5. Felix, hunden min, er mitt livsførste kjærlighet. Og hittil eneste.
6. Jeg trives i rot. Og rommet blir rotete uansett hva jeg gjør. Jeg bor i rot. Men egentlig vil jeg framstå som veldig ryddig når jeg har besøk. Da stappes alt nederst i klesskapet, en gooood del i skittentøyskurven, senga rees opp (for en gangs skyld) og vips! Så er det godkjent for besøk! I det besøket drar, er alt ute igjen. (ikke med vilje) Jeg har ikke taklys på rommet, så jeg ser det ikke så ofte for jeg vet hvor senga mi står, så da trenger jeg ikke lys, ergo, jeg ser ikke rotet - det er ryddig nok. ;)
7. Jeg har en gang "stjålet" en plastskje, som var ment som et leketøy, av ei jeg pleide å leke med når jeg gikk hos dagmamman min. Jeg gravde den ned i snøen, og løy om at jeg ikke hadde tatt den. For den uskyldige engleungen jeg var på den tiden, men en enormt stor samvittighet, var det tidenes vondeste natt, jeg hadde sååå vondt i magen(samvittigheten) og mamma måtte trøste meg mens jeg hulkegråt i søvn. Jeg har fremdeles samvittighet, men kanskje ikke så sterk som da jeg var liten.
8. Jeg har ikke vært hjemme i Bodø siden mai, så jeg storgleeeder meg til jul! :D
9. Mesteparten av fritiden min går til KRIK, eller til å glede meg til KRIK. Jeg er altså blitt veldig glad i å dra på KRIK-trening og -arrangementer.
10. Jeg suuger i å skrive blogg, med gjør det for det! :P

Egentlig skal jeg gi utfordringen videre, men tror ikke at jeg har nok lesere til at de får med seg om jeg utfordrer de. Så da stopper utfordringen her...

Kveldstur i storby'n..

2008-12-01T21:44:00.000+01:00

I dag skulle bli en effektiv dag. Det var planen. Men som oftes går ikke ting etter planen for min del. Jeg sov forbi alle vekkeklokkene mine, og våknet ikke før 10.45. Da skjønte jeg at nå har hele dagen egentlig gått i vasken. O hoi, det har den faktisk gjort og, i dobbelt betydnig! Jeg har nemlig vasket MASSE klær i dag. Og det tar jo tid. Men det var nå ikke det jeg tenkte på da..
Jeg vet rett og slett ikke hvor dagen har blitt av, og om jeg i det hele tatt har foretatt meg no særlig fornuftig..
Så derfor bestemte jeg meg for å gå en kveldstur. For skolearbeid var det bare å glemme at jeg kom til å gjøre. Så en stund før halv åtte gikk jeg målbevisst ut av døra, med Katrines musikk på øra. Og jeg var fast bestemt på at jeg skulle gå i minst en time, og jeg skulle gå i et godt tempo. Hvordan det skulle gå, var jeg litt usikker på. For Oslo er en svært befolket by, og det er masse biler og bråk over alt. Og det var jo nettopp dette jeg ikke ville se eller høre. Så, jeg gikk i alle slags smågater som jeg kunne finne, og når jeg gikk ved store veier med mye trafikk var blikket festet opp mot lyktestolpene og snøen som lavet ned. Det var faktisk veldig fint. Og det var deilig å bare gå, men jeg merket at musikken gjorde sitt for at det hele fikk en annen stemning. Jeg tittet inn i vinduene, hvor en del hadde pyntet til jul. Men jeg syns også at det var få med tanke på hvor mange leiligheter det er i alle byggningene. I nabobygningen vår er det hele 50 vinduer, hvor i alt bare 6 vinduer er preget av julestake, julestjerne eller annen vinduspynt! Og den ene julestjerna har vært oppe siden 1. oktober! (irriterende!) Det er skuffene, men også litt lettende for meg som ville fått et veldig opplyst rom. (utrolig nok, men det er sant. Jeg plages en del av bare ganglysene deres. Og for ikke å glemme de som bor rett over meg som har blått lys i hele vinduet så det lyser blått inn på rommet og inn i de store skapspeilene mine, som igjen fører til at rommet blir enda mer opplyst) Tilbake igjen til det jeg fortalte om. Så der gikk jeg og trasket rundt på Ullevål, voldsløkka og sagene. Og virkelig koste meg. Men jeg kunne ikke unngå å tenke at jeg heller skulle ønske at jeg gikk på en litt mer landlig vei. Hvor det ikke var så opplyst med så mange hus og biler. Jeg begynte å tenke på Høgtun, hvor det var perfekt å gå kveldstur, og ville man gå lenger, ja, så tok vi jo bare en tur til! I tillegg fikk man vært i naturen. Jeg så inn i små-små parker og busker og trær og forsøkte å gjøre det så naturlig som mulig, men følte ikke at det ble så stor suksess. Men snøen som lavet ned og lå tynt over bakken hjalp virkelig på. Og når jeg bynte å gå hjemover gikk jeg på en gangvei som ligger godt "skjult" og få hadde gått der til da. Så det var vel ca høydepunktet ved turen. Som faktisk ble 1 1/2 time lang! ;D Jeg kjente da at det skal bli koselig med litt mer snø på bakken, og håper at det kommer litt mer snart. :P

Ellers kan jeg ikke fatte at det er 1. desember allerede! Det er jo helt vilt! Og at det er julaften om bare 23 dager er egentlig helt uvirkelig. Og jeg skal hjem om 16! Fytti grisen! Jula kommer sannelig stormende på, for dette var jeg ikke forberedt på. Har nemlig boikottet jul før første søndag i advent, så nå har det plutselig gått opp for meg at nå er semesteret straks ferdig og jeg begynner å få dårlig tid! Hjelpes! Nei, jeg får prøve å ta fatt på oppgavene i dag alikavel. Ellers kommer jeg bare til å usette det i morgen og. Og da kan det bli skummelt...

En liten smell...

2008-11-28T00:27:00.000+01:00

I dag sa det pang. Jeg følte et virkelig smell. Humøret forsvant, og ikke har jeg sett no særlig til det i løpet av dagen. Eller jo, men når alt kommer til alt, så er jeg ikke særlig blid og har en vond følelse inni meg. Jeg har tenkt en del i det siste, nå som jeg har fått meg jobb på sykehjem og skal ha prøve i praktiske ferdigheter (sengeredning, blodtrykksmåling, kroppsvask o.d.). Og det slår meg, er det virkelig dette jeg har lyst til å drive med? Jeg blir bare mer og mer usikker. Noe i meg sier at jeg skal kjøre på, for det er det jeg er vant til når det gjelder slike ting. Mens noe av meg vil bare få dette året overstått med en gang fordi jeg ikke vil mer. Studiene er greie, jeg har lest for lite så har mye å ta igjen, men det klarer jeg. Men så er det når det kommer til praksis at det butter. Jeg har jobbet 3 dager på rad nå, og er dritt lei. I tillegg skal jeg jobbe i helga så jeg går ganske så mye glipp av en bursdag, kommer sent og må dra tidlig. Men etter søndag har jeg ikke noen vakter med det første, så det gleder jeg meg veldig til! Itillegg var det en liten "smell" på jobben i dag, og. Jeg fikk for første gang kritikk på hvordan jeg jobbet. Jeg kan aldri huske å ha fått kritikk før i jobbsammenheng, så det kom som en forsterker på hele smellet. Eller så var det kanskje det som satte det litt i gang. Var nemlig på tidligvakt, så det var den vakten og jeg fikk en liten klomp i magan som egentlig sitter der fremdeles.. Og hele dagen ble til å tenke på den lille kritikken jeg fikk. Det var ikke mye, og det var ikke noe galt. Men siden jeg ikke er vant til det, så er det ikke så veldig gøy å få det. Nei, hele meg er liksom helt.. blææ..

Så var det nå det da.. Om dette er det jeg virkelig vil, er jeg søren meg ikke sikker på. Jeg vil jo bli jordmor, men det tar meg minst 5 år før jeg får startet på det. Og det er egentlig ganske mye til ei som egentlig ikke vil være "bare" sykepleier, og i allefall ikke arbeide på syke-/gamlehjem i mange år.. Men jeg har nå fram til april å bestemme meg på. Og da har jeg begynt i praksis, så kanskje det blir andre boller da. Det gjenstår å se.

Men i morgen har jeg "fri". Jeg tenker at jeg skal lese litt først, for så å dra ned til sentrum en tur for å skjemme meg litt bort og finne det gode humøret :P Kanskje ta en tur til frisøren og shoppe litt. God plan! ;)

Nå er jeg rimelig lei av humøret mitt, så nå går jeg å legger meg!
God natt!

Latskap og kosligheta <3

2008-11-25T01:14:00.000+01:00

Det O'så søte paret, Julie og Christopher. :D

Kan minnes denne oppturen, da Julie va helten min og eg bare redd, sur og grinat. JULIE: mitt mål med denneturen e å få deg til toppen! Ditt e å kom deg på toppen. Og sannelig kom eg meg dit. Trass i kor redd eg va.Bei hardt ramma av en høydeskrekk eg ikke visste at eg hadde.. Og da e Julie god å ha, som ALLTID! <3

Åh, i dag har eg virkelig hatt en god dag! :D
Ka e vel bedre enn våk'n te alarm i 9-tida, drit i den og heller sov videre og fortsett på en god drøm man har, sovna igjen og står opp i 12-tida? God start på dagen! Videre rusla man rundt i mornkåpa til klokka blir sånn i 15-16-tida. Glana litt på tv og gjør et liiite forsøk på å gjør litt skolearbeid og innse at man bare må si seg fornøyd med den lille innsatsen man har gjort å prøv igjen i mårra istedet. Japp, dette e cirka det eg har å bidra til definisjonen på latskap. Og i dag sir eg meg fornøyd med det, men kanke gjør det til en vane.. Akkurat skolearbeide har vel eg hatt en latskapsforhold til hele høsten, men det virka som om at flere på studie mitt har det og. Så eg tar det forholdsvis med ro, MEN etter jul, da kan dekke bli anna en andre bolla! Det e eg sikker på! Ska prøv å les litt i jula, spørs kor mye det blir, men kommer til å ha så syyykt med fritid at det ska eg nok klar, håpa eg.
Etter at eg hoppa i klærne bar veien til butikken med Anne. Vi venta besøk, og kunne jokke gjør anna en å disk litt opp! ;) Julie skulle nemlig ta turen, og Christopher tok også turen innom før å reis videre på besøk. Koslig! Oppvasken bei tatt, stua rydda og eg fikk rydda rommet (som heldigvis ikke va bomba som vanlig pga. eg hadde prøvd å imponer non tidligere i helga om at eg va en litt ryddigere person eg ka eg egentlig e!) Så denne gangen va det heldigvis bare å kast en del skittentøy i skittentøyskurven, ta ut litt oppvask og rei opp senga. Og vips! Va rommet mitt litt meir representabelt. ;)
Det bei.. duttdurutuu! TACO! Ikke no en student får ete så veldig ofte som man gjorde på vgs. I allefall ikke eg. Etter på vart det skravlings og godis, og strikke-/hekletøyet bei tatt fram. Mitt haddeke sett dagens lys si en vakker jobbfri dag i mai, og eg tok opp starten på et pannebånd og fikk hekla 4 omganga på det. Ikke like effektiv som på fhs, altså!
Det va skikkelig herlig å ha Julie på besøk, har sett ho aaaltfor lite og har ikke klart å hold så veldig mye kontakt med ho i høst for Julie e nemlig ganske så opptatt, og sjeldent på nette når eg e (som eg e ca heile tida!). Men hei, det finnes jo no så genialt som en tlf også da.. Men eg kommer aldri på sånt før det har blitt ganske seint på kveld og nesten litt fyfy å ring. Men der ska eg virkelig skjerp meg, og det veit eg at eg kommer til å gjør. For eg går virkelig glipp a no der!
God stemning, godt folk (!!), god mat og godis, kan det da bli bedre? Neppe!
Eg e riiimelig fornøyd med kvelden! :D

Og ikke minst! Eg bei så glad når eg gikk på nettet for å sjekk om det kaaanskje hadde kommet non bloggoppdateringa. Og JAUDA! Det va det vettu! Hele 5 blogga va oppdatert og eg fikk virkelig godsaker å knask på! (som eg ikke har hatt nok a det i kveld.. :P) Det va virkelig en siste prikk over i'en for dagen! ;) Godt jobba folkens!

Blogging..

2008-11-24T01:45:00.000+01:00

Nå har jeg faktsik prøvd 4 ganger til sammen å skrive et innlegg. Men gir bare opp, har egentlig litt lyst til å gjøre det nå og. Jeg har aaaaalt for mye på hjertet, og har ikke godt av å fortelle om alt heller. Det e en stund siden sist jeg skrev, så det har skjedd så vanvittig mye, og da er det veldig veldig vanskelig å skulle skrive om bare noen ting. Men så kom jeg til den tanken her jeg satt å ventet på at aktuelt, sporten og været skulle bli ferdig. - Jeg må bare få skrevet et lite innlegg, bare for å komme igang. For til nå har det bare føltes som stress. Og ikke minst, jeg digger å oppdatere meg på om noen har blogget i det siste og å stikke innom å lese litt. Og tar det for mange dager, ja, så blir jeg litt skuffa. Og da kan jo ikke jeg være dåligere, som ikke har skrevet på nesten tre uker. Så hoppøa hei, nå skriver jeg i vei! Woot, woot!
Jess, der kom det mye saklig, gitt. Men det var ikke det som var poenget mitt. Jeg skulle bare stikke hull på skrivesperra mi. :P

Slutt på tenårene..

2008-11-07T01:03:00.000+01:00

Klokken har tikket slaget. Den er 01.04, jeg har vært 20 år i 1 time og 4 minutt. Jeg går ikke lenger under tenåring. Jeg er plutselig blitt i 20-årene. Og godt er jo det. Jeg har ventet på dette i 3-4 år! Men så slo det meg, det har gått altfor fort! Jeg har vært altfor opptatt med å ønske at jeg var 18 år, men allerede e 4 dager etter, når jeg hadde fått lappen og vært på et utested (som 18 åring!) så var jeg veldig klar for å bli 20!

20 år.. Tenk da, alt som har skjedd i løpet av alle de årene. Vi har vært ganske så små og bekymringsløse. Dagene besto av leking og løping rundt i nabolaget, hvor ukas høyepunkt var lørdager hvor man fikk hele 10 kr for å gå på kiosken for å kjøpe seg lørdagsgodter for å ha til barnetv, og ikke minst, lørdagskosen med familien. Mens ukas største nedtur var når man kom gråtende hjem etter å ha vært på grusbanen og lekt eller spilt fotball og var full av blødene skrapsår.
Nå føler jeg at det meste består av bekymringer. Husleie, penger til mat, stipend og lån, hva skal man gjøre fram til lånet kommer, jobb - å skulle skaffe seg jobb, og absolutt ikke minst, lesing av pensum, oppgaveskriving og eksamen, og følelsen av at man burde ha lest mye mer enn hva man egentlig gjør!

Nå har jeg blitt 20, og det holder! Jeg vil leve litt her, ett par år, og så kan det diskuteres om jeg kanskje skal begynne sakte men sikkert å bli litt eldre. Dette med ansvar, det har jeg funnet ganske godt ut at ikke er noe særlig for meg. Ikke ennå. Det er en vesentlig forskjell på å være 19 og å være i 20-årene. (føler og tenker jeg) Men det er ikke det å være 20 som bekymrer meg. Det er det som kommer etter. 21, 22, 23... 25! De siste 5 årene har gått kjempe fort, og jeg kan ikke tenke meg at de neste 5 årene skal gå så veldig mye saktere. Folk kommer til å bli ferdig eller nesten ferdig med utdannelsen, flytte sammen, forlove seg -> gifte seg og kanskje en del får barn og. Det er kanskje litt tidlig å begynne å tenke på slikt. Men alt skjer jo så fort, og allerede er det en del jeg kjenner som er på god vei mot de tre V'er, VVV. Volvo, villa og vov-vov. Tenke seg til hvor jeg er om 5 år, det er ganske vanskelig å tenke seg til. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre før den tid, og mye jeg tenker at jeg ikke kommer til å rekke.. Jeg orker ikke å tenke på det heller.

Nå vil jeg bare være 20 år ett år, og gjerne fler for den saksskyld. For akkurat nå er det akkurat perfekt føler jeg. :D

En reise hjem igjen!

2008-10-21T21:39:00.000+02:00

Torsdag var dagen jeg, Anne og Benedicte vendte nasen hjem mot Høgtun igjen. Det var mye styr og forsinkelser, men omsider kom vi oss avgårde kl 18.30. Med minst en 8 timer lang tur foran oss, var det klart at vi kom fram ganske sent på natten. Med dekk som måtte skiftes, mat som måtte kjøpes og utallige dostopp, hadde vi ikke sjangs til å nå den siste ferga vi måtte ta. Vi måtte kjøre om oppdal og over dovrefjellet, og der var det frost og glatt, så vi putret i 60 km/t over så å si hele fjellet. Vi var trøtte, Anne lå og sov, eller som hun sa; bare slappet dypt av. I 04-tida måtte vi ta et sovestopp i Sunndalsøra på 15 min, som ble nærmere 35-45 min stopp, jeg husker ikke for jeg fikk endelig sove. 05.30 ankom vi Høgtun, ENDELIG! En biltur som skulle ta ca 8 timer, hadde plutselig forløpt seg over 11 timer!

I bilen på tur tilbake til Høgtun

Anne som "hviler"

Endelig kommet fram, trøtt men o' så lykkelig!

Å være tilbake var veldig sært, samtidig som om at det føltes helt naturlig. Jeg følte at nå var jeg hjemme igjen. Å gå inn hovedinngangen og opp på gamlebyggangen, var som når du endelig kommer hjem etter en lang ferie. Det første vi gjorde var å gå å hente madrasser på madrass rommet og finne oss til rette. Og så zZZzzZ...

Fredag startet for meg kl 11. Det var en deilig følelse og bare være på tunet igjen. Møte på stipendiatene og lærerne, stikke ned på jokern for å kjøpe seg frolønsj, hvor vi også ble gjenkjent av butikkdamene :P

Det var helt ville tilstander på kveldsmaten. Jeg hadde lenge ventet på at Emilie skulle komme litt utti kveldsmaten. Men plutselig var hun der, sammen med en gjeng andre. Det ble mye hyl, uheldige slag og mye latter. Dette var bare begynnelsen. På en, to, tre, pæmlet det inn med folk. I løpet av 15-20 min, tipper jeg at det kom nærmere 30 stk inn i matsalen. Og alle ville hilse på hverandre! Det var klemmekø etter klemmekø, før du var ferdig med å klemme en, sto neste for tur. Det var helt vilt!

Åå, å sitte i matsalen igjen, og bare skravle og praten går hele tiden om "hva skal du gjøre etter på", eller min frase som har gått gjennom hele skoleåret "ka ska du no??"

Siden det var volleyballhelg, så ble det spilt en god del kamper. Jeg mener det ble sagt at det ble spilt 52 kamper i løpet av helgen.

På fredagskvelden ble det kafé i "Hard rock café". Kaféen var stappfull av folk, og det var konserter. Og så måtte jeg jo selvfølgelig spise brownies med is!

En koselig kveld i kaféen

Det ble sent før jeg stupte i køya, som alltid, både fredag og lørdag! (ikke minst torsdag!) Men for en gangs skyld var det viktig å komme seg opp til frokosten. Ja, for jeg lever ganske godt etter Julie og Christophers tips om folkehøgskole "1. stå opp, få med deg det som skjer" og "2. ikke legg deg, få med deg det som skjer". Er ikke alltid like lett å leve etter 1'ern, men jeg prøver så godt jeg kan!

Lørdag var det CHRISC-løp og enda mer volleyballspilling. Og kvelden ble avsluttet med programkveld med Idar til 01.30! Før morroa starta etter det igjen.

Noen bilder fra CHRISC-løpet

I alt var dette hen helt fantastisk helg! Og jeg er så utrolig takknemelig for at jeg fikk vært sammen med "folka mine" igjen! HERLIG!

Flytting er stress og kaos!

2008-10-15T19:13:00.000+02:00

Da er flyttedagen her. Yngve flytter ut og Katrine flytter inn. Og makan til stress. Det er ting OVERALT. Stua er helt full, og vi må klatre over diverse ting, sekker, bagger, esker, tv'er, puter og pledd i et voldsomt mangfold. Som får meg til å lure på hvor mange pledd Katrine egentlig har..

Det som virkelig var stess, var når jeg og Anne skulle hjelpe Katrine med å flytte ting over fra leiligheten sin og hit. Først og fremst var det vanvittig mye som skulle flyttes over. Vi var fullpakket med flyttelass. Etter noen meter utenfor, gav Katrine litt opp. "Detta funkake, vi tar taxi". I god tro og økonomisk som jeg er, ville jeg ikke gå med på det. Dette skulle vi klare, vi måtte bare ta et par busser først, så skulle vi havne nesten rett utenfor døra. Hvilket viste seg at ikke var så innmari lett som antatt. Først måtte vi vente på en buss i en del minutter (i feil retning!!), så skulle vi gå over veien for så å komme på en buss i rett retning. Det gikk greit, men mye styr og omdirigering på hvordan vi holdt alle tingene. La meg opplyse om at det regnet!! Jo da, så kom bussen, men den var stappfull. Så jaja.. vi tenkte at vi kunne vente 7 minutter til neste buss. Neste buss kom, stappfull den og. Vi hadde ikke sjans på å få inn en av oss en gang. 9 minutter til neste buss. Det begynte å bli kaldt, og vi var våte. En ny buss kom, og nei du, den var nok stappa den og! Jeg trodde jeg skulle ha gått på veggen.. Katrine prøvde da å få tak i taxi, men det var lang ventetid, og hun kom ikke igjennom.. Omsider, etter en god del forsøk, kom hun igjennom å fikk bestilt taxi. Vi visste hele tiden at vi på ingen måte fikk alt i bilen, og max en person kunne sitte på.. Og plutselig, så kom det en buss som nesten var tom. Og jeg og Anne hoppa på med alt det vi hadde. Katrine hadde fått plass hun og, men pga. at hun endelig hadde fått tak i taxi, så hun seg nødt til å bli igjen å ta den.. Det var de penga..
Joda, jeg og Anne hadde kommet oss på, slitne som vi var. Jeg hadde gått rett inn, og der sto jeg. Jeg klarte ikke å snu meg, men etter tips fra Anne klarte jeg å rygge, snu rundt, og rygge tilbake igjen, uten at noen kom til skade denne gangen. Hadde blitt en god del puffing og bekymrede blikk på den forrige bussen.. Så var det av bussen igjen, for å ta neste buss ett busstopp lengre opp. Og der var det heldigvis god plass så vi kom oss ganske greit inn.
Halveis opp bakken fra bussholdeplassen, kom jeg på at Katrine hadde nøklene mine for tidligere hadde vi trodd at hun skulle komme først fram. Så da var det bare å få satt fra seg litt saker og vente. Som om vi ikke allerede hadde gjort det godt over den siste timen.. Det tok ikke så lang tid før Katrine kom, så vi slapp å stå ute å fryse så lenge. Det ble et par turer opp å ned trappene for å få alt inn. Og når alt var inne, var det knapt plass å stå på! Helt fult, med alle tingene til Yngve og Katrine ute i stua. Når sekken var av, føltes det som en enorm lettelse, jeg følte meg fri. Men også ufatterlig sliten, og sofan ble neste stopp. Og der satt jeg godt, men ikke lenge. Ting måtte ryddes og Kristine kom på besøk.
Etter på stakk jeg på kafé med Birgit. Og det var digg! Å bare ta en kaffe (mokka!), slappe av og skravle i flere timer..
Til tross for at det bare var et "lite" flyttelass, så ble jeg ganske sliten, så jeg er ganske lykkelig for at jeg ikke skal flytte på noen år. I mellomtiden holder det med bagasjen jeg har når jeg reiser hjem på ferie og til Hemsedal. Den kan være nokså stor.. Men først må det bæres ned en kjempe tung tv, bokhylle og en pult ned i kjelleren. Jeg gleder meg ikke akkurat! Og før det igjen, stikker jeg til Høgtun!! :D

Høgtun i vente!

2008-10-15T00:55:00.000+02:00

Høgtun og Emilies skitne rompe

Nå har tiden som jeg vet at ganske mange går rundt å venter på, begynt å nærme seg veldig. Nå til helga er det volleyballhelg på Høgtun, og alle hjerter gleder seg! I allefall mitt! Jeg går rundt å tenker stadig vekk på at jeg endeliiig skal dra tilbake. Jeg savner Høgtun noe voldsomt til tider, og har gjort det veldig den siste tiden. I blant klarer jeg ikke å slutte å "ÅÅh"-e meg. Og hadde jeg vært like følsom som jeg var når jeg kom tilbake fra Afrika, så hadde det vært flom i Oslo! Ikke kødd en gang, eller, kanskje bare på Sagene da. Uansett, så gleder jeg meg veldig!

Det tok en stund før jeg klarte å bestemme meg for om jeg skulle dra eller ikke. Jeg hadde kjempe lyst, men var også blitt bedt i en barndåp. Jeg syns det var et kjempe vanskelig valg, og de som kjenner meg vet at jeg er ikke akkurat av dem som tar beslutninger særlig raskt. Jeg må tenke for og i mot, høre hva andre syns jeg skal gjøre, få bekreftelse på at jeg kan gjøre som jeg tenker at jeg skal gjøre, at jeg skal kunne tenke tilbake på valget mitt og tenke at det var et godt valg og til slutt, og tilslutt finne ut hva det er jeg har mest lyst til. Som du sikkert skjønner, så stemmer det nok at jeg tenker mye over en del ting. Ofte har jeg hørt; " Kamillaa, du tenker for mye!" Men det er ikke noe jeg tenker ikke så mye over akkurat. Det som slår meg, er at jeg tenker alt for mye på blant annet mindre viktige ting, alle mulige slags rare detaljer og hvordan jeg skal klare å bestemme meg for hva jeg skal gjøre ved flere valgmuligheter. Hvis jeg hadde brukt en brøkdel av tenkingen min på skole, så hadde alt gått så mye greiere. Kanskje kunne jeg klart å lært mer, forstå og kanskje bli litt mer reflektert. Men neida, jeg overtenker heller på hva som ligger bak et blikk, en handlig eller et utsagn, enn å bruke det til noe langt mer fornuftig..
Litt av en digiresjon, som jeg liker å kalle det. Men jeg føler jeg bidrar til å piffe litt rundt blogg navnet, litt tanker, men for denne gange var det vel mest ord.. :P Jaja..

Jeg har lagt merke til at det er veldig populært å lage punkter, så her kommer noen punkter om hva jeg gleder meg mest til på Høgtun:

Å bare være på Høgtun!

Å bare se og omgås med mange av høgtunfolka igjen! (er ganske tomt få i Oslo)

Treffe mange gode venner igjen! Lenge siden sist, for lenge!

Henge i matsalen

Få servert mat til hvert måltid, og spise den sammens med noen

Gå tur til trimposten (kveldstur?!?)

Gå rundt å mimre litt

Gå på morgensamling

Gå på kafèen

Stikke ned på joker'n en tur (et must)

Og å ha det kjempe gøy!

Det som gjør at jeg allerede begynner å grue meg til søndagen er, at da vil det gå opp for meg igjen at jeg ikke skal være på Høgtun. Livet der er slutt, og jeg vil ikke få det tilbake igjen. Men jeg kan jo tenke som så, at jeg har innmari mange gode minner og de må jeg bare holde fast på.. Men det gjør det ikke mindre vemodig. Og tanken på å vende tilbake til studentlivet, og da mest med tanke på lesing og skolearbeid, så er det ikke akkurat med et lettere hjerte jeg kommer til å reise derifra.. Det har jeg vel heller ikke gjort tidligere, så hvorfor starte med det nå?

Tiden går så himla fort..

2008-10-12T01:24:00.000+02:00

Et lite mimringsbilde fra Høgtun. :P
Jeg vet ikke om andre føler det på samme måte. Men tiden går så himla fort synes jeg. Jeg får ikke tid til alt jeg skulle ha gjort og husker ikke alt hva jeg har gjort, og når jeg ser på kalenderen og tenker framover, så er jo juleferien like bak hjørnet! Det er kanskje å ta litt i, men jeg ser ingen frihelg i sikte, hvor ingenting står på dagsorden, eller at jeg tanken om at noe burde gjøres da.. Jeg har begynt å planlegge julegaver, lure på hva jeg skal finne på til nyttår og å lure på hvordan timeplanen etter jul ser ut slik at jeg får begynt med å "planlegge" og se frem til frihelger og eventulet besøkshelger.

Siden sist, har mye skjedd. Og jeg er fornøyd med det! På tirsdag kom Lina og Solveig fra Bergen på mellomlandingsbesøk. :D Jeg hadde desverre kveldsforelesning, så jeg fikk ikke sett så mye til Solveig, men det var kjempe koselig å bare få møtt henne igjen! Jeg var så heldig at Lina skulle overnatte. Det ble greys, sveler og høgtunmimring og -oppdatering på høyt nivå. Å lage sveler tok laaaang tid, selv om vi stekte i to panner. Det ble ikke akkurat det samme som på Høgtun, men det skal nå litt til. Onsdagen forsvant fortere enn ant! Vi fulgte Lina til toget, vandra litt i byen, dro hjem å lagde mat for så å dra rett på KRIK. Og vips, så var den dagen over! På torsdag kom søte IngridPingrid på besøk! Og jeg dixa opp med wok og greier til henne og Anne, før det bar tilbake til Sørumsand for Ingrid. Så møtte jeg Katrine med et flyttelass, og tok turen videre på koselig filmbesøk med Birgit og Kjersti, hvor jeg så Sex & Singelliv for første gang! Herlig!

Fredag kom min kjære farmor fra Harstad på besøk, og der er hun jo forsåvidt fremdeles. Jeg lagde middag, og så bar det videre til musikalen Singin' in the rain. Kjempe gøy! På lørdag gikk turen til byen. Vi hadde diverse ærender som skulle gjøres, og mange som poppet opp imens vi var der. Stakkars farmor, det ble nok svidd av noen penger på den turen.. Men det var veldig koselig, og kjempe kjekt! :D Da vi kom hjem lagde jeg både grøt og pizza, og kvelden har nå egentlig gått ganske radig.
I morgen skal vi dra til slottskapellet og se Katrine i aksjon som klokker. Noe farmor gleder seg til. Jeg derimot gleder meg til kafebeøket etterpå. :P

Mye oppramsing, men det får heller bli det enn at jeg legger ut i det store og det fjerne om hver eneste detalj. Det jeg egentlig ville fram til var at uken har gått innmari fort. For fort. Og studiene.. De har virkelig blitt plassert på hylla, hvor de ikke skal være.
Det er nettopp det som bekymrer meg! Hvordan skal jeg få tid til å lære alt jeg skal kunne når jeg ikke får tid eller tar meg tid til å gjøre oppgaver og å lese. Jeg har HØRT at det handler om å prioritere. Noe jeg ikke får til i praksis, men fint får til å tenke meg til, som aldri blir noe av.. Jeg må skjerpe meg. Men etter et år på folkehøgskole, og tja, tolv år uten og egentlig anstrenge seg om skolearbeid, så er dette med å plutselig skulle prioritere skolearbeid veldig vanskelig. Men nå er det alvor, og jeg kan ikke sluntre unna.. Noe jeg igjen er vant til å gjøre... Jaja, jeg skal nok få orden på meg selv. Det tar bare litt tid! I mellomtiden må jeg handle julegaver og planlegge det jeg skal gjøre etter jul!

Seiler med på bloggbølgen..

2008-10-07T00:37:00.001+02:00

Jo, så sannelig. Kamilla har skaffet seg blogg! Dette hadde jeg ikke trodd for en times tid siden! Jeg tenkte faktisk over det tidligere i dag, at blogg var noe jeg virkelig ikke trengte. Men ting kan forandre seg, og det fortere enn man av og til er klar over.. Det var nemlig i en kort tilstand av frustrasjon at jeg valgte og opprette en blogg, og det bare fordi jeg ikke klarte å sende en melding fordi jeg ikke var bruker av noe google-greier.

Å opprette blogg er ikke bare bare i følge meg. Det er jo kjapt og simplet i bunn og grunn, men så kommer det til denne navnegivningen da.. Jeg lar meg stadig overraske over gode og velbeskrivende navn på blogger. Så her satt jeg da, og skulle finne på et fint, passende eller kuuult bloggnavn. Nåja, når man ikke vet hva man kommer til å skrive om, så fant jeg ganske fort ut at da var det vanskelig å finne et bra bloggnavn. Jeg skjønte i allefall da at mitt bloggnavn ikke kom til å få noen særlig "wow"-reaksjon. Men det må til noen som meg for at man skal ha noen å legge spesielt merke til. Eller kanskje jeg klarte å nå en harryfaktor. Ikke vet jeg, kanskje du ikke en gang har lagt merke til bloggnavnet en gang, og lurer på hva i alle dager det er jeg fjaser om.. Ja, jeg har hørt det før, jeg henger meg opp i småe detaljer og overtenker de rareste og minst interessante ting. Men nok om det, jeg stiller meg greit fornøyd med navnet.
For noen herlige tanker hva? Dette kommer til å bli en flott blogg!

Jeg skulle møte på enda mere frustrasjon i denne lille timen. Det var like før jeg skulle publisere mitt første innlegg, skulle bare sjekke ut forhåndsvisningen. Dårlig ide! Jeg klarte ikke å komme meg til bare, og plutselig sto bare den første setningen igjen. Ikke bare det, det tok jo mye lengre tid enn jeg hadde trodd. Å skulle redigere på siden og få til å legge til diverse bilder viste seg å være litt vanskeligere enn forventet. Plutselig var hele siden dekket av et bilde av meg. Snakk om sjøldigging, det vil jeg ikke ha noe av! Etter en del plunder fikk jeg det bort, men jeg kom til å tenke på da Katrine skulle ha meg til å blogge for 3 år siden, og jeg skjønte hvorfor jeg hadde droppet å skrive blogg.. Kanskje jeg bare skal ta det hele som et tegn på at dette ikke er noe for meg, som antatt..

Jaja, om denne bloggen blir til noe vettugt eller ikke, så har jeg i allefall muligheten til å skrive så mange meldinger jeg vil til andre bloggere! JESS!